Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Flere tidligere undersøkelser (Ekstrand et al. 1983, Arnason 96, Inklaar 96, Dvorak 2000) har funnet en høy forekomst av skader i mannlig elitefotball og høyere i kamper enn under trening. Når det gjelder årsakene til fotballskader finnes det få entydige og sikre data. Flere indre og ytre risikofaktorer er foreslått. Spillestil kan være en ytre risikofaktor for skade som tidligere ikke er beskrevet i litteraturen.

Kampanalyse i et fotballfaglig perspektiv har lenge vært benyttet i Norge av blant annet landslagstrenerne (Olsen & Larsen 1997). I dette prosjektet brukes erfaringene og metodene som er utviklet for fotballtrenere til en tilsvarende analyse av fotballskader. Formålet med denne undersøkelsen er å utvikle og teste en ny metode som kartlegger situasjoner med høy risiko for skade i fotball.

Videoer fra 35 (46%) av Norges 76 offisielle U-21 landskamper i perioden februar 1994 til juni 1998 ble sporet opp. Tretti av 35 videoopptak var hele kamper. Total varighet av kampene var 3017 min. Videoopptakene ble gjennomgått av to erfarne leger (TEA & LE). Alle situasjoner der kampen ble stoppet fordi en spiller lå nede med mistanke om skade ble notert. En hendelse ble registrert når kampen ble stoppet av dommeren fordi en spiller på det norske laget lå nede i mer enn 15 sekunder med synlig tegn på smerte. Alle videoklippene ble overført til en master videotape. To fotballfaglige eksperter og landslagslegen (TEA) analyserte videoklippene uavhengig av hverandre. Den ene av fotballekspertene gjorde en ny analyse to måneder etter den første analysen. Kampanalyse er i denne sammenheng definert som en analyse av lagmessige og individuelle handlinger som fører til skade eller til situasjoner med høy risiko for skade. Eksempler på lagmessige handlinger er om laget befinner seg i angrep eller forsvar, type angrep, siste lagmessige handling før hendelse og aspekter relatert til grad av effektivitet i spillet. Banen ble delt inn i 5 soner. Spillerposisjoner i laget er basert på statiske spilleformasjoner. Norges U-21 landslag benyttet 4-5-1 formasjon i alle kampene. En rekke kollektive og individuelle variabler ble registrert som f.eks. grad av forsvarsmessig balanse, type duell dvs. hode-, løpe-, taklings - og dribleduell, grad av oppmerksomhet i duellen og intensiteten i bevegelsen når en hendelse oppstod.

Beskrivelse: Pr. i dag finnes ingen analytiske studier på fotballskader. Det er en rekke studier hvor man har sett på skadefrekvens og -typer, men lite sikker kunnskap om skademekanismer og spillesituasjoner som leder til skader. Målet med prosjektet var å analysere hendelser som kan føre til skader i fotball på landslagsnivå. Vi ønsket å identifisere spillesituasjoner med høy risiko for skade. Denne type kunnskap vil være viktig i det forebyggende arbeid mot fotballskader.

Metode: Prosjektet er gjennomført som en analyse av alle tilgjengelige videoopptak av U-landskamper i fotball i perioden 1994-1998. En situasjon som førte til at spillet ble stoppet fordi en spiller fra Norges U-21 lag lå nede ble registrert som en hendelse. I tillegg ble hendelser som førte til at spilleren ikke kunne fullføre kampen eller delta i kamp eller trening neste dag definert som en skade. Informasjon om skadetype og alvorlighetsgrad ble fortløpende registrert av det medisinske støtteapparat gjennom perioden. Skadenes alvorlighetsgrad ble definert som lette ved fravær på 1-7 dager, moderate ved fravær på 8-21 dager og alvorlige ved fravær på >21 dager. I tillegg til analyse av selve skademekanismen, er spillesituasjonen som ledet opp til hendelsen analysert.

Konklusjon: Frekvensen av hendelser og skader i U-landslagsfotball er svært høy (se abstract).