Informasjon om prosjekttittel 'Skademekanismer for ankelskade i skandinavisk elitefotball'
Skademekanismer for ankelskade i skandinavisk elitefotball
| Detaljer om prosjektet - kategori | Detaljer om prosjektet - verdi |
|---|---|
| Prosjektstatus: | Published |
| Prosjektleder: | Thor Einar Andersen |
| Veileder(e): | Roald Bahr, Lars Engebretsen |
| Medarbeider(e): | Ingar Holme, Arni Arnason, Tonje Wåle Flørenes |
Beskrivelse
De fleste fotballskader (65-90%) involverer underekstremiteten og skader på kne, ankel, lår og lyske er hyppigst (Inklaar 1994, Dvorak 2000, Hawkins & Fuller 2002). Bånd- og strekkskader er de vanligste skadetypene(Ekstrand & Tropp 1990, Inklaar 1994, Arnason et al. 1996, Dvorak 2000).
Tidligere studier har beskrevet skadeinnsidens og skademønster (skadetype, lokalisasjon og alvorlighet i fotball (Inklaar 1994, Dvorak 2000, Inklaar 1994b). Åttifem prosent av alle ankelskader skyldes inversjonstraume (Garrick 1988) som hovedsakelig involverer laterale ankelkompleks. I de fleste tilfellene oppstår de laterale ankelskadene som følge av at foten roteres innover i plantarfleksjon samtidig som tibia roteres utover som forårsaker et anterolateral rotasjonsmoment.
Skademekanismene for ankelskade i fotball har tidligere ikke blitt detaljert beskrevet. Idrettsspesifikk kunnskap og informasjon er nødvendig for å forstå årsaken til ankelskader i fotball. De fleste tidligere studier har hentet informasjon om skademekanisme fra intervjuer med spillerne eller det medisinske støtteapparat i etterkant av skadesituasjonen (Arnason et al. 1996, Surve 1994, Nielsen 1989, Høy 1992, Hawkins 2001).
Målet med studien er å detaljert beskrive skademekanismene for ankelskade i fotball i det spillerne skader seg ved hjelp av videoanalyse.
Videoopptak og skadedata fra alle akutte ankelskader oppstått i kamp ble samlet inn prospektivt fra Tippeligaen 2000 og islandsk eliteserie og 1. div. for menn sesongene 1999 og 2000. Det medisinske støtteapparatet samlet inn skadedata. Alle videoopptak av ankelskader ble samlet og hvert opptak analysert for seg og redigert med 3 sekvenser fra hver skadesituasjon. Den ene sekvensen viste hele spillesituasjonen i normal hastighet, den andre repetisjon i slow motion av den samme sekvensen og den tredje en slow motion nærbilde i selve skadeøyeblikket. Det ble utviklet et spesielt ankel analyseskjema for å studere skademekanismen og spillesituasjonen som leder til skaden. Opptakene av ankelskadene ble analysert uavhengig av to spesialister i idrettsmedisin. Uenighet ble drøftet og videoklippene analysert på nytt og endelig beslutning tatt ved konsensus.