Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Parkett og kunstdekke er de to mest vanlig brukte underlags materialer i norske idrettshaller. En tidligere retrospektiv undersøkelse antydet at det kunne være en sammenheng mellom type underlag og fremre korsbåndskader i håndball, mens to senere prospektive undersøkelser fant ingen sammenheng i håndball. En prospektiv undersøkelse fra Australsk fotball har imidlertid funnet at underlaget har betydning for frekvensen av fremre korsbåndskader.

Hensikten med undersøkelsen er å undersøke om det er noen sammenhengen mellom ulike typer underlag og frekvensen av fremre korsbåndskader i håndball. Fremre korsbåndskader (n=174) fra tidligere prospektive undersøkelser og den forebyggende undersøkelsen i norsk håndball er registrert. Undersøkelsene inkluderer de tre øverste divisjonene for menn og kvinner (212 klubblag, 3392 spillere) fra perioden 1989-91, elitedivisjon for menn og kvinner (24 klubblag, 384 spillere) fra perioden 1993-96 og de tre øverste divisjonene for kvinner (60 klubblag, 950 spillere) fra perioden 1998-2000.

Metode: Informasjon om spillere som hadde pådratt seg en fremre korsbåndskade ble innhentet fra lagenes trenere, helsepersonell og forsikringsselskap. Alle spillerne med fremre korsbåndskade ble intervjuet med et standardisert spørreskjema. Blant informasjonen fra disse registreringene har vi data på skadetidspunktet (dato), hvilke type underlag (parkett og kunstdekke) skadene skjedde på og kamptimer (spillertimer). Data om hvor seriekampene i disse periodene (1989-91, 93-96 og 98-2000) ble spilt er innhentet gjennom seriekalendere til Norges Håndballforbund. Type underlag det er spilt på er innhentet fra Kulturdepartementet og Norges Byggforskningsinstitutt. Av de 174 ACL skadene vi registerte skjedde 53 i seriekamper. Totalt ble det spilt 6724 seriekamper i registreringsperioden.

Resultatene fra undersøkelsen kan ha betydning for valg av type dekke i nye haller, samt danne utgangspunkt for videre forskning på ulike typer underlag, skotyper og friksjonen mellom sko og underlag.

Totalt skjedde 41 skader i løpet av 4440 kamper på kunstdekker (0.66/1000 t) og 12 skader skjedde i løpet av 2284 kamper på parkett (0.38/1000 t; OR: 1.76 (0.93-3.36, P=0.08). Blant kvinner skjedde 36 skader i løpet av 2682 kamper på kunstdekker (0.96/1000 t) og 8 skader skjedde i løpet av 1391 kamper på parkett dekker (0.41/1000 t; OR: 2.35 (1.09-5.07, P=0.03). Blant kvinner i eliteserien skjedde 14 skader i løpet av 633 kamper på kunstdekker (1.58/1000 t) og 2 skader i løpet av 289 kamper på parkett dekker (0.49/1000 t; OR: 3.25 (0.76-14.38, ns).

Konklusjon: Insidensen for fremre korsbåndskader blant kvinner var 2-3 ganger høyere på kunstdekker enn på parkett dekker, mens ingen slik sammenheng ble funnet for menn. Resultatene må tolkes med forsiktighet, da vi har plassert alle kunstdekkene i en gruppe og parkett i en annen. Friksjon på noen kunstdekker er like lav som på parkett og nylakkert parkett kan ha en veldig høy friksjon. Kunstdekkene som ble brukt fra slutten av 1980-/begynnelsen av 1990-årene har også høyere friksjon enn kunstdekkene som legges i dag. Men trenden blant de dekkene som ble testet viste at kunstdekkene generelt hadde en høyere friksjon enn parkett. I tillegg er det andre faktorer, som skotype, renhold, klisterbruk etc., som også har betydning for friksjonen.

Tilgjengelige data indikerer at for å forebygge fremre korsbåndskader i håndball og andre ballidretter så er underlaget viktig, og uansett om man spiller på parkett eller kunstdekke, så bør sko-underlag friksjonen være så lav som mulig. Derfor bør det lages sko og legges underlag som er tilpasset hverandre med en lav friksjon, som også gir spillerne en optimal bevegelse. Informasjon om friksjon, renhold, redusert bruk av klister etc. og bruk av forskjellige typer sko - ett par til dekker med lav friksjon og ett til dekker med høyere friksjon - bør gis til utøvere og trenere.