Informasjon om prosjekttittel 'Sammenheng mellom knevalgusmomenter, fallhopp og styrke'
Sammenheng mellom knevalgusmomenter, fallhopp og styrke
Detaljer om prosjektet - kategori | Detaljer om prosjektet - verdi |
---|---|
Prosjektstatus: | Published |
Prosjektleder: | Kristian Brudeseth Ruud |
Veileder(e): | Tron Krosshaug, Eirik Kristianslund, Agnethe Nilstad |
Medarbeider(e): | Kathrin Steffen, Oliver Faul |
Beskrivelse
Fremre korsbåndskader er dessverre en alvorlig og hyppig skade i håndball og fotball; både for den enkelte utøver, men også sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det viser seg at kvinner har tre til syv ganger høyere risiko for korsbåndskader enn menn. I takt med økt kvinnelig deltagelse i idrett understreker dette viktigheten av forskning på området.
Flere trening- og oppvarmingsprogram med fokus på blant annet styrke, balanse, koordinasjon og kjernemuskuatur har vist seg effektive for å redusere antall vridningsskader i kneet. Allikevel er det ingen vitenskapelig konsensus om de endelige skademekanismene. Det er nettopp forståelse av skademekanismene og risikofaktorene for skade, som må ligge til grunn for å utvikle effektive profylaktiske treningsprogram. Styrke i underekstremitetene (isometrisk hofteabduktor styrke, isokinetisk fleksjon og ekstensjonsstyrke, 1RM i benpress) kan påvirke knekinematikken i både det frontale og sagittale plan.
Få studier har sett på styrke i sammenheng med valgusmoment ved fallhopp i tredimensionale (3D) biomekaniske analyser. Det er vist at valgusmoment i kneet ved fallhopp kan predikere risikoen for en fremre korsbåndskade. Derfor er det interessant å undersøke sammenheng og avdekke i hvilken grad styrke i underekstremitetene påvirker valgusmomenet.
Formålet med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom styrke i ulike muskelgrupper i underekstremitetene og valgusmomenter ved fallhopp blant elite håndball- og fotballspillere.
Metode
Testing innebærer tredimensjonal bevegelsesanalyse av fallhopp og styrkemålinger av ca. 500 kvinnelige spillere fra elite håndball og fotball, som ble testet i perioden fra 2007-2010. Kneleddets kinetikk og kinematikk estimeres deretter ved bruk av metoden invers dynamikk og 3D bevegelsesanalyse.