Informasjon om prosjekttittel 'Prevalensen av hopperkne blant norske toppidrettsutøvere'
Prevalensen av hopperkne blant norske toppidrettsutøvere
Detaljer om prosjektet - kategori | Detaljer om prosjektet - verdi |
---|---|
Prosjektstatus: | Published |
Prosjektleder: | Øystein Lian |
Veileder(e): | Roald Bahr |
Medarbeider(e): | Lars Engebretsen |
Beskrivelse
Prevalensen av hopperkne i forskjellige idretter er for det vesentligste ikke beskrevet i litteraturen. Det foreligger imidlertid flere arbeider som viser en prevalens på ca. 40-50% blant mannlige eliteutøvere i volleyball (Ferretti 1983, 1990, Lian 1996). Fra publiserte operasjonsmaterialer har man et inntrykk av en relativ høy prevalens i idretter som setter høye krav til spenst og hurtighet (Karlsson 1991, Raatikainen 1994). Fra forskjellige norske idrettsmedisinske miljøer rapporteres regelmessig om økende problemer med utøvere som lider av hopperkne. Vi har derfor planlagt en epidemiologisk undersøkelse for å kartlegge prevalensen av hopperkne blant norske mannlige eliteutøvere i forskjellige idretter.
Vi vil med denne undersøkelsen kunne sammenlikne prevalensen i forskjellige idretter. Idrettene er valgt ut dels på grunnlag av de publiserte operasjonsmaterialene, og dels pga. kunnskap om belastningsmønsteret i den aktuelle idretten. Som et ledd i studien vil vi også vurdere belastningsmønsterets betydning for forekomsten av hopperkne. Som et ledd i studien vil man også vurdere reproduserbarheten ved klinisk undersøkelse/ intervju med hensyn til interobserver variasjon.
Samtlige spillere i utvalgte klubber som fyller inklusjonskriteriene gjennomgår et strukturert intervju med hensyn til treningsbakgrunn og andre kjente predisponerende faktorer. Men skal forsøke å redegjøre for samtlige utøvere som fyller kriteriene for å unngå «selection bias». For gradering av tilstanden brukes VISA-score (Visentini 1998), som har vist høy intra- og interobserver reliabilitet med hensyn til gradering av alvorlighetsgraden av lidelsen. Dette er et skjema som selvutfylles av utøveren. Spillerne gjennomgår i tillegg full standard klinisk knestatus. Det er ikke planlagt billeddiagnostikk, da undersøkelser med hensyn til diagnostikk viser lav positiv prediktiv verdi, spesifisitet og sensitivitet både for ultralyd og MR (Lian 1996, Shalaby M 1999).
Målet med undersøkelsen er å undersøke prevalensen av hopperkne blant utøvere på elitenivå innen volleyball, fotball, håndball, basketball, ishockey, svømming, sykling, bryting og friidrett, samt å kartlegge treningbakgrunnen blant utøvere med og uten hopperkne. I alt vil 40-70 utøvere innen hver idrett gjennomgå en kneundersøkelse og et strukturert intervju med hensyn til treningsbakgrunn og skadeutvikling. Utøverne vil bli undersøkt på slutten av konkurransesesongen, da man kan forvente at prevalensen er høyest og for å tillate sammenlikning på tvers av idretter.