Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Det antas at skade- og sykdomsrisikoen er minst like stor for para- som for funksjonsfriske utøvere, men på nåværende tidspunkt finnes det begrenset med longitudinelle studier der utøverne er blitt fulgt opp gjennom en eller flere sesonger opp mot store mesterskap. I mange tilfeller er kunnskapen om parautøvers ofte omfattende helseproblematikk ikke tilstrekkelig kjent, noe som da vil kunne begrense initiativ for helseforebyggende tiltak.

Overordnet mål med delmål (2019-2022)

Den overordnede målsettingen med ParaFRISK-prosjektet er å tilrettelegge for flest mulig friske parautøvere, som med god helse kan trene og forberede seg optimalt til store mesterskap. For å oppnå dette målet skal skader og sykdom og deres konsekvenser fortløpende kartlegges på en systematisk måte. Kandidatutøvere for Paralympiske leker skal ved inngangen av en ny Paralympisk periode gå gjennom omfattende helseundersøkelser (screening), og den samlede informasjonen vil kunne bidra i utviklingen av målrettede helseforebyggende strategier på både individ- og gruppenivå.

Status etter første halvdel 2020 

(konfidensielle resultater som forberedes for publisering)

Kartlegging av skade- og sykdomsforekomst og – insidens, samt deres konsekvenser blant 90 norske utøvere i forberedelser til Paralympiske leker London 2012 – Tokyo 2020 

Kohorten: 90 PL-utøvere (15%) fra 16 idretter og 499 OL-utøvere (85%) fra 29 idretter (kontrollgruppe) der det foreligger ukentlige helserapporter fra 5 Paralympiske/Olympiske perioder.

Nesten 2 av 5 Paralympiske utøvere (38%) oppgir til enhver tid et eller annet helseproblem som trenger oppfølging av Olympiatoppens helseteam, sammenliknet med 33% av Olympiske utøvere. Sykdomstilfeller og belastningsskader utgjør den største belastningen for Paralympiske utøverne, målt i form av redusert treningsarbeid og -kvalitet, smerter og funksjonssvikt, og ikke minst tapte trenings- og konkurransedager (30 dager i løpet av ett år for PL-utøvere!). 

Arbeidet med å systematisere både skader- og sykdomstilfellene og identifisere potensielle risikofaktorer (alder, kjønn, funksjonsnedsettelse, forflytningsevner i idrett og hverdag) pågår og forventes å resultere i 2-3 artikler. I tillegg inngår i dette arbeidet en evaluering av et revurdert klassifiseringssystem på diagnostiske koder av skader og sykdom, som anses som bedre egnet enn nåværende systemer for å fange opp kompleksiteten i helseproblematikken til Paralympiske utøvere.

Helseundersøkelser for kandidatutøvere Beijing 2022

Kohorten: Ca 40 vinter PL-utøvere

Ved inngangen av en ny PL-periode (nå Beijing 2022), utover høsten 2020, får alle aktuelle kandidater på longlist tilbud om helseundersøkelse på Olympiatoppen, samt oppfølging via ukentlige helserapporter i «Athlete Monitoring». Helseundersøkelsen vil bestå av et omfattende spørreskjema, blodtrykk, EKG og spirometri, samt muskelskjelett-undersøkelser.

På vårparten 2020 har vi bygd opp en database og digitalisert prosessen for kunne innhente helsedata/anamnese elektronisk. Dermed reduseres arbeids- og tidsbelastningen for alle både i forkant og etterkant av de fysiske samtalene og undersøkelsene på Olympiatoppens helseavdeling, og dataene blir etter samtykke automatisk tilgjengelig for utøverens eget helsepersonell. 

Verdien av helseundersøkelse og ukentlige helserapporter kan vurderes ut fra hvilke funn som gjøres, og hvorvidt disse har potensiale til individrettede forebyggende tiltak og bedre behandling.