Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

Bakgrunnen for denne studien var en bekymring for at nikking og små hodeskader kunne føre til kognitive svekkelser hos fotballspillere. Kontrollert nikking har derimot i det siste nærmest blitt avskrevet som en risikofaktor for å utvikle slike skader, mens følgene av gjentatte milde hodeskader med eller uten hjernerystelse som resultat, er ikke avklart. Ingen tidligere studier har prospektivt undersøkt den akutte nevropsykologiske effekten av slike milde hodeskader hos toppidrettsutøvere.

Studiens hovedmål var derfor å undersøke den akutte effekten av små hodetraumer i elitefotball med tanke på å avdekke eventuelle skader på nervevevet, eller nedsatt nevropsykologisk funksjon. Et hodetraume er her definert som et potensielt skadelig sammenstøt mot hodet under en kamp. Effektmålene som ble benyttet, var endring i serumnivået av proteinet S100B som er en markør på nervecelleskade, samt nevropsykologisk funksjon målt ved hjelp av et databasert nevropsykologisk testbatteri (CogSport).

Gjennomføring
Deltakerne i studien var alle spillerne i den øverste fotballdivisjonen for menn i Norge (Tippeligaen) i sesongene 2004 og 2005. Baselinetesting av alle spillerne i Tippeligaen ble gjennomført før de respektive sesongene og inkluderte blodprøvetaking og nevropsykologisk testing (deltakerprosenten ble estimert til >70 %). Oppfølgingsprøver ble så tatt av de spillerne som var utsatt for et hodetraume i en Tippeligakamp i løpet av sesongen. Det ble da tatt en blodprøve innen en time etter kampslutt samt påfølgende morgen, hvor også den nevropsykologiske testingen ble gjennomført. Video av hendelsene ble innhentet fra NRK og analysert. Kontrollgruppen bestod av en gruppe spillere som ble testet på samme måte etter en Tippeligakamp der de ikke hadde vært utsatt for noen hodetraumer.

Artikkel I: Reproduserbarheten for CogSport-testen var basert på undersøkelser av 232 spillere som gjennomførte to påfølgende tester ved baselineundersøkelsene forut for 2004-sesongen. Det databaserte testbatteriet viste en svært høy reproduserbarhet for reaksjonstidsmålingene. Målingene av reaksjonstid ble derfor anbefalt som hovedeffektvariabler for den videre benyttelsen av testen. Men selv for reaksjonstidsvariablene ble det avdekket en liten, men signifikant, læringseffekt. Denne effekten opptrer hovedsakelig mellom første og andre test, og det er derfor anbefalt å gjennomføre en ”prøveomgang” før baselinetestingen.

Artikkel II: Nevropsykologisk funksjon ble undersøkt hos 271 fotballspillere forut for 2004 sesongen og korrelert med egenrapportert forekomst av tidligere hjernerystelser og nikkefrekvens. Men verken tidligere antall hjernerystelser eller nikkefrekvens hadde noen effekt på spillernes testprestasjon. Sammenlignet med normative data, så var i tillegg hele 96,1 % av spillerne innenfor normalen.

Artikkel III: I denne artikkelen, som tok for seg blodprøveresultatene, så ble testprotokollen utvidet med to kontrollgrupper. Dette var spillere fra tre lag (N=48) som gjennomførte en høyintensiv trening uten å nikke ball, samt en ren nikketrening med svært lav intensitet. Blodprøver ble innhentet før første trening samt en og tolv timer etter de respektive treningene.

I de to sesongene i Tippeligaen ble det avdekket 228 hodetraumer (19,6 per 1000 kamptimer). Det ble tatt blodprøver innen en time i 65 (28,5 %) av tilfellene og ved 40 (17,5 %) av tilfellene ble det også tatt blodprøve neste morgen. En signifikant forbigående stigning i S100B ble funnet både etter kamp og trening. Små hodetraumer førte ikke til en ytterligere stigning utover det som ble målt etter bare å ha spilt en seriekamp. Alle S100B-verdiene var i tillegg på trygg avstand fra de verdiene som er påvist hos pasienter som er blitt brakt til sykehus med milde hodetraumer. Det er derfor ingen grunn til å mistenke at små hodetraumer i fotball gir store skader på nervevevet. På den annen side så viste det seg at S100B var svært påvirkelig av fysisk aktivitet og er således ingen ideell markør på hjerneskade etter små hodetraumer hos idrettsutøvere.

Artikkel IV: I alt 44 (19,3 %) av de 228 hodetraumene ble fulgt opp med en nevropsykologisk test dagen etter kampen. Resultatene fra videoanalysen kan tyde på at det var en opphopning av de mer alvorlige traumene i den gruppen som var fulgt opp. Men på den annen side så fortsatte spillerne kampen i 60 % av tilfellene, og kun 6 hjernerystelser, som førte til fravær fra trening eller kamp, ble rapportert for denne gruppen. Selv om dette skulle indikere at det generelt var snakk om svært milde hodeskader, så ble det påvist en redusert prestasjon på de nevropsykologiske testene for hodetraumegruppen, også for spillere som ikke rapporterte noen symptomer etter hendelsen. De spillerne som ble testet, representerte riktignok de mer alvorlige hendelsene innenfor spektrumet av milde hodeskader, men likevel var kun 6 av disse rapportert som hjernerystelser. Videre fant vi også en redusert testprestasjon fra det ene året til det neste hos de spillerne hvor vi hadde registrert en eller flere hodetraumer i løpet av sesongen. Men alle disse testene var innenfor normalområdet, og den kliniske betydningen av dette funnet er dermed usikkert.