Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'Forebygging av skulderproblemer i norsk elitehåndball – En randomisert kontrollert studie'

Forebygging av skulderproblemer i norsk elitehåndball – En randomisert kontrollert studie

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Stig Haugsbø Andersson
Veileder(e): Roald Bahr, Grethe Myklebust
Medarbeider(e): Karin Söderström, Magnus Johnsen Olsen, Runa Nesje, Even E Eriksen, Ola T Østvold, Marte Fagerheim, Daniel Major, Helene K Vileid, Camilla Skovly, Rikke Munk Kristensen, Kirsty Røed, Arnhild Skjølberg, Arnulf Aune, Hilde Fredriksen, Harald Markussen, Jan Henning Løken, Tom Morten Svendsen

Beskrivelse

Bakgrunn: Skulderproblemer er vanlig blant håndballspillere og domineres i hovedsak av overbelastningsskader. Redusert bevegelighet og lav utadrotasjonsstyrke i glenohumeralleddet, samt scapula dyskinesi, er identifisert som risikofaktorer blant mannlige elitehåndballspillere.

Formål: Undersøke effekten av et treningsprogram utviklet for å redusere prevalensen av skulderproblemer i elitehåndball.

Metode: I forkant av 2014-2015 sesongen ble 45 håndballag fra de to øverste divisjonene for kvinner og menn inkludert (N=660). Spillerne ble lagvis randomisert til en intervensjons- (n=331) og en kontrollgruppe (n=329), stratifisert for kjønn og konkurransenivå. Ved inklusjon ble deskriptive data registrert og spillerne besvarte et spørreskjema utviklet for å avdekke skulderproblemer (Oslo Sports Trauma Overuse Injury Questionnaire). I intervensjonsgruppen fikk lagenes trener, kaptein og fysioterapeut opplæring i programmet og ansvar for implementeringen. Programmet inneholdt øvelser rettet mot økt bevegelighet og utadrotasjonsstyrke i glenohumeralleddet, scapulastabiliserende øvelser, samt øvelser rettet mot den kinetiske kjede og økt thorakal mobilitet. Programmet skulle implementeres som en del av oppvarmingen tre ganger per uke. Det ble gjennomført oppfølgingsbesøk hos alle intervensjonslagene. Prevalensen av skulderproblemer og betydelige skulderproblemer var hovedutfallsmålet og ble registrert månedlig i løpet av sesongen med det samme spørreskjemaet som ved inklusjon, besvart elektronisk eller på papir. Spillernes compliance med programmet ble registrert som en del av spørreskjemaet.

Resultat: Gjennomsnittsprevalensen av skulderproblemer var 17% (95% CI 16% til 19%) i intervensjonsgruppen og 23% (95% CI 21% til 26%) i kontrollgruppen (6% gjennomsnittlig forskjell). Gjennomsnittsprevalensen av betydelige skulderproblemer var 5% (95% CI 4% til 6%) i intervensjonsgruppen og 8% (95% CI 7% til 9%) i kontrollgruppen (3% gjennomsnittlig forskjell).
I intervensjonsgruppen ble det observert en 28% (OR 0.72, 95% CI 0.52 til 0.98) lavere risiko for skulderproblemer og 22% (95% CI 0.53 til 1.16) lavere risiko for betydelige skulderproblemer sammenlignet med kontrollgruppen.

Konklusjon: Et treningsprogram bestående av øvelser rettet mot økt bevegelighet og utadrotasjonsstyrke i glenohumeralleddet, scapulastabiliserende øvelser, samt øvelser rettet mot den kinetiske kjede og økt thorakal mobilitet reduserte prevalensen og risikoen for skulderproblemer i elitehåndall og bør inkluderes som en del av oppvarmingen.