Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'En randomisert sammenliknende studie av kirurgisk behandling og eksentrisk trening for hopperkne grad 3B'

En randomisert sammenliknende studie av kirurgisk behandling og eksentrisk trening for hopperkne grad 3B

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Roald Bahr
Medarbeider(e): Bjørn Fossan, Lars Engebretsen, Sverre Løken

Beskrivelse

Det er til nå ikke gjennomført randomiserte, prospektive undersøkelser som sammenlikner operativ med konservativ behandling av hopperkne. Et tjuetalls undersøkelser er publisert basert på en gjennomgang av pasientmaterialer, kun to av disse er prospektive og gjennomgående har studiene dårlig kvalitet (Coleman et al. 1999).

Eksentrisk trening har vist svært god effekt på achillestendinose, som patofysiologisk anses å være en tilsvarende skade som den man ser i patellarsenen ved hopperkne. Vi ønsker å sammenlikne kirurgisk behandling og eksentrisk trening som behandling av pasienter med hopperkne grad 3B.

Pasientene skal ha hatt symptomer i minst 3 måneder. Følgende diagnostiske kriterier gjelder: Aktivitetssmerte distinkt lokalisert til patellarsenen og/eller tilhørende benete insersjoner på patella, og palpasjonsømhet i tilsvarende område. Differensialdiagnoser som bursitt, meniskskader og patellofemorale smerter utelukkes ved klinisk undersøkelse og ved MR-undersøkelse. Pasienter skal ikke tidligere ha gjennomgått operasjon for skader i samme kne. Pasientene vil etter inklusjon bli randomisert til eksentrisk trening eller kirurgisk behandling.

Treningsgruppa vil følge et program med vekt på eksentriske øvelser i 12 uker. Kirurgisk behandling vil bli gjort gjennom longitudinell hudinsisjon langs senen og ved eksisjon av patologisk vev. Postoperativt følger pasientene et treningsprogram etter samme modell som gruppen som får konservativ behandling, men tilpasset den enkeltes kliniske tilstand post-operativt. Pasienten mottar ikke annen tilleggsbehandling enn evt. antiflogistikum i treningsperioden.

Pasientene følges med følgende undersøkelser:

1. VISA-skala (funksjonsscore som gjøres ved første undersøkelse, deretter ukentlig i 12 uker og etter 6, 12 og 24 mnd),

2. Hoppetester på kraftplattform på ett og begge ben (gjøres før intervensjon, etter 6, 12 og 24 mnd),

3. 1-RM test i beinpressapparat (gjøres før intervensjon, etter 6, 12 og 24 mnd),

4. Gradering av smertenivå på en VAS skala i forbindelse med hopptester og beinpress og

5. MR-undersøkelse med vurdering fra erfaren radiolog (gjøres før intervensjon og etter 6, 12 og 24 mnd). Pasienter som ikke responderer på konservativ behandling vil bli tilbudt operasjon etter 3 mnd.