Senter for idrettsskadeforskning

Beskrivelse

I tidligere undersøkelser har vi vist at om lag halvparten av alle ankelskader i volleyball skjer når en blokkspiller lander på motspillers fot. I halvparten av disse tilfellene ble regelverket brutt ved at angripende spiller landet med foten over midtlinjen. Vi antok derfor at dersom avstanden mellom blokk- og angrepsspiller gjøres større ved å endre reglene slik at det ikke var tillatt for spillerne å trå inn på midtlinjen overhodet, så ville risikoen for ankelskader kunne påvirkes i positiv retning. Imidlertid viste det seg i forbindelse med utprøving av en slik regelendring at antall avblåsninger av spillet pga. brudd på midtlinjeregelen økte til et uakseptabelt høyt nivå (8% mot normalt 0,3 %). Nesten alle regelbruddene skjedde i situasjoner hvor risikoen for skade var meget liten, og undersøkelsen ble stoppet før man kunne vise om regelinnstrammingen førte til færre skader.

Ved det internasjonale volleyballforbundets kongress i Tokyo i 1998 var det fremmet forslag om en mer radikal regelendring i motsatt retning, dvs. å tillate spillerne å trå fritt over midtlinjen og inn på motstanders banehalvdel, så lenge motstander ikke blir hindret. Dette regelforslaget ble imidlertid trukket, først og fremst på bakgrunn av tidligere undersøkelser fra Norges idrettshøgskole som har vist at forslaget sannsynligvis vil øke risikoen for skader. Imidlertid er en alternativ regel, som også er utviklet for å forebygge skader, men uten å forårsake så mange regelavbrudd introdusert i amerikansk universitetsvolleyball av NAGWS i 1998. Denne regelen tillater ikke midtlinjeovertråkk når det er en potensiell konfliktsituasjon mellom motstandere på hver sin side av nettet, men i de fleste andre situasjoner.

Vi har fått tilgang til data fra NCAA Injury Surveillance System (ISS) for sesongene 1997-98 (før regelendring) og 1999-2000 (etter regelendring) for å se hvilken effekt regelendringene kan ha hatt på forekomsten av ankelskader.

Ankelskader har vært den ledende skadetypen siden skaderegistreringen (ISS) ble etablert i 1984. Den totale skadeinsidensen for kvinner var i 1999-sesongen 4,19 skader per 1000 utøverøkter (kamp eller trening). Insidensen av ankelskader var 1,56 skader per 1000 utøverøkter i kamp, mens den for trening var 0,75 skader per 1000 utøverøkter, noe som gir en samlet skadeinsidens på 0,98 ankelskader per 1000 utøverøkter.

Disse tallene viser at forekomsten av skader er omtrent den samme i amerikansk universitetsvolleyball som i norsk volleyball. I perioden 1996-99 som omfattes av denne undersøkelsen var den gjennomsnittlige insidensen av ankelskader 1,48 ± 0,24 skader per 1000 utøverøkter. Det var imidlertid ingen signifikant forskjell i antall ankelskader i kamp mellom de to sesongene før regelendringen i forhold til de to sesongene etter regelendringen; (1996 & 1997: 1,54 ± 0,25 vs. 1998 & 1999: 1,42 ± 0,20; p=0.55).

Regelverket som styrer idrettskonkurranser skal, i tillegg til å føre til en fair og severdig konkurransesituasjon, ideelt også bidra til å redusere risikoen for skader. Det er ikke mulig - og kanskje heller ikke ønskelig - å fjerne enhver risiko for skader gjennom regelendringer. Likevel bør regelverket vurderes kontinuerlig for å se om det finnes alternativer som fører til færre skader uten at det går ut over utøverens eller tilskuerens glede ved idretten. Det opprinnelige forslaget om å straffe enhver kontakt med midtlinjen, og derved forebygge ankelskader, er ikke gjennomførbart fordi det fører til for mange avbrudd i spillet. Resultatene fra den siste undersøkelsen tyder imidlertid på at en alternativ regel - som er mer liberal i enkelte situasjoner og tillater spillerne å trå på midtlinjen, men strengere i situasjoner hvor det kan oppstå kontakt med motspiller - ikke fører til flere skader.

Vi foreslår derfor å gå enda lengre, å være enda strengere i potensielle konfliktsituasjoner der spillere fra motsatt side av nettet risikerer å lande på motspillers fot, men tillate spillerne å trå over streken i situasjoner som ikke medfører skaderisiko. Denne regelen vil ventelig føre til flere spilleavbrudd i enkelte situasjoner, men færre i andre, slik at nettoeffekten på spillets flyt vil bli minimal. Vi har nå foreslått å teste ut denne regelendringen gjennom en toårsperiode i amerikansk universitetsvolleyball. Skadeovervåking vil fortsette gjennom denne prøveperioden gjennom NCAA ISS, slik at vi kan få svar på om den har noen effekt på forekomsten av ankelskader.