Informasjon om en nyhet med tittelen Redusert skaderisiko etter innføringen av nye utstyrsregler i World Cup Alpint
Redusert skaderisiko etter innføringen av nye utstyrsregler i World Cup Alpint
Introduksjon
En ny studie fra Senter for idrettsskadeforskning, nylig publisert i British Journal of Sports Medicine, har avdekket en redusert skaderisiko blant verdens beste alpinister. Det var hittil ukjent i hvilken grad skadeforekomsten og skademønsteret har endret seg etter at de nye utstyrsreglene ble innført i forkant av 2012/13 sesongen.
Nye regler for skiutsyr siden 2012
Siden 2006/07-sesongen har Senter for idrettsskadeforskning i samarbeid med det internasjonale skiforbundet (FIS) drevet skaderegistrering av alle World Cup alpinister. Data fra tidligere sesonger viste at skadeforekomsten blant World Cup-alpinister er alarmerende høy. En av tre utøvere pådrar seg en skade hver sesong, og over 30% av skadene er alvorlige skader som fører til langvarig fravær fra trening og konkurranse. Disse resultatene førte til at FIS fikk økt fokus og innførte nye regler når det gjelder sikkerhetsutstyr. Som følge av dette, FIS innførte nye regler for skiutstyret i forkant av 2012/13 sesongen.
Konskvensene av utstyrsendring
Masterstudent Bjørnar Haaland og hans team har nylig fått publisert en langtidsstudie med formål om å sammenligne skadedata blant verdens beste alpinister fra sesongene før (2006-12) med etter (2012-15) implementeringen av de nye utstyrsreglene.
Gjennom 9 sesonger (2006-2015) ble retrospektive intervju utført med alle WC alpinister ved slutten av hver vintersesong.
Alle akutte skader i løpet av konkurransesesongen med behov for tilsyn av medisinsk personell ble registrert.
Reduksjon i antall skader
Totalt 794 akutte skader ble registrert etter 2402 utøverintervju. Den absolutte skadeinsidensen – nye skader i løpet av en sesong - var signifikant lavere i de 3 sesongene etter de nye utstyrsreglene sammenlignet med de 6 sesongene før.
Det var 26.8 skader sammenlignet med 36.2 skader per 100 utøvere per sesong.
Ved sammenligning av sesongene før og etter hos menn og kvinner, viste det seg at det var en reduksjon i skadeinsidens hos menn, men ikke hos kvinner, både per 100 utøvere per sesong og per 1000 løp.
Ingen reduksjon i kneskader, men færre fall
Som kjent fra tidligere var kneet var den hyppigste skadelokalisasjonen (39%), etterfulgt av hånd-finger-tommel (10%), rygg/bekken (10%) legg/akilles (9%) og hode/ansikt (9%).
Det var ingen reduksjon i antall kneskader eller i underekstremiteter samlet sett etter utstyrsendringen, men det var en reduksjon i antall skader i overkropp, fra livet og opp. Dette henger mest sannsynlig sammen med at det også var en reduksjon i antall «did not finish» (DNF), som indikerer færre fall.
- Vi vet fra tidligere at hodeskader og skader i overekstremitetene forekommer oftest i forbindelse med fall eller krasj, sier Bjørnar Haaland.
Flere sesonger må til
Grunnet lav statistisk styrke kan vi ikke trekke noen konklusjoner om effekten av utstyrsendringen på antall skader i undergruppene; kjønn, disipliner eller kroppsdel. Skaderegistrering over flere sesonger er nødvendig for å vurdere effekten av skiendringene.
Ved siden av Bjørnar Haaland har Sophie Steenstrup, Tone Bere, Roald Bahr og Lars Nordsletten bidratt til arbeidet.
Last ned artikkelen i British Journal of Sports Medicine (pdf).