Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om en nyhet med tittelen Nye data fra Tippeligaen og Norway Cup bekrefter at kunstgress ikke fører til flere akutte skader

Nye data fra Tippeligaen og Norway Cup bekrefter at kunstgress ikke fører til flere akutte skader

Introduksjon

Dette er funnene av to 4 års langtidsstudier fra Norsk Tippeliga og Norway Cup som nylig ble publisert i anerkjente internasjonale idrettsmedisinske tidsskrifter. Vitenskaplige data på risikoen for belastningsskader på kunstgress er fremdeles begrensede.

Tippeliga 2004-2007

 

I perioden 2004 til 2007 ble all treningseksponering og skader blant Tippeligaspillere registrert.

 

En skade ble definert som en hendelse som førte til at en spiller ikke kunne delta for fullt på fotballtrening eller i kamp.

 

Totalt ble 668 kampskader registrert; 526 på gress og 142 på kunstgress. Dette svarer til en insidenens av akutte kampskader på 17.1 skader per 1000 spilte

kamptimer (95% CI 15.8-18.4); 17.0 kampskader på gress (15.6-18.5) og 17.6 skader på kunstgress (14.7-20.5).

 

Tilsvarende tall for skader under treningene var 1.8 skader (1.6-2.0); 1.8 (1.5-2.0) på gress og 1.9 (1.5-2.2) på kunstgress.

 

Det ble ikke avdekket noen forskjell i risiko for skadetyper, skadelokalisasjon eller alvorlighetsgrad mellom naturgress og kunstgress.

 

Studien i regi av Senter for idrettsskadeforskning ble ledet av John Bjørneboe sammen med Roald Bahr og Thor Einar Andersen.

 

Les studien i British Journal of Sports Medicine.

 

 

Norway-Cup, verdens største turnering for ungdomsfotball - 2005-2008

 

Med god hjelp fra Norway Cup-organisasjonen ble over 60 000 spillere i alderen 13-19 år ble fulgt gjennom fire påfølgende Norway Cup-turneringer fra 2005 til 2008. Skader ble registrert prospektivt av trenerne gjennom hver turnering.

 

Etter fire år med skadeovervåking viste resultatene ingen forskjell mellom skadeforekomst på kunstgress versus naturgress. Resultatene er i tråd med andre nye studier blant bredde- og profesjonelle fotballspillere. For ulike skadetyper kunne det derimot avdekkes trender for økt skaderisiko på begge underlag som er av interesse å følge opp i kommende studier.

 

Også denne studien ble gjennomført i regi av Senter for idrettsskadeforskning og ledet av Torbjørn Soligard, Roald Bahr og Thor Einar Andersen.

 

Les studien i Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports.

 

 

 

Begrensede vitenskaplige data om risikoen for belastningsskader

 

Belastningsskader oppstår gradvis over tid, og tradisjonelle studiedesign og vitenskaplige metoder tillater ikke å tilskrive disse skadene til en bestemt hendelse eller underlag. Evidence-based kunnskap om forekomsten av belastningsskader på kunstgress, eller i tilknytning til hyppige skifter av underlag, er derfor fremdeles begrenset.

 

Foreløpig er det kun en studie fra japansk ungdomsfotball (12-17 år) som kunne vise til en høyre skaderisiko på ryggplager på treningsenhetene på kunstgress.

 

Det er endelig satt en økende fokus på belastningsskader, og nye forskningstilnærminger for å utvikle nye og mer passende metoder for å registrere belastningsskader i idrett.