Informasjon om en nyhet med tittelen Mekaniske egenskaper i patellarsenen er forskjellig hos elitevolleyballspillere med hopperkne sammenlignet med friske spillere
Mekaniske egenskaper i patellarsenen er forskjellig hos elitevolleyballspillere med hopperkne sammenlignet med friske spillere
Introduksjon
Spillerne med hopperkne hadde derimot bedre spenst enn de friske spillerne. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for fysisk prestasjonsevne og Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole, og funnene ble nylig publisert i British Journal of Sports Medicine.
Hopperkne er en kronisk smertetilstand i kneets patellarsene, som forekommer hyppig i idretter som stiller store krav til spenst og hurtighet.
Norsk forskning tyder på at nesten annen hver volleyballspiller kan risikere å utvikle et hopperkne i løpet av sin karriere. Selv om hopperkne ofte blir relatert til overbelastning av selve patellarsene er ikke risikofaktorer og skadens funksjonelle konsekvenser like godt forstått.
En nyere ultralydbasert teknikk har gjort det mulig å undersøke de mekaniske (fjærstivhet) og materielle (Young’s modulus) egenskapene i en sene.
Kort forklart er senens fjærstivhet et mål på hvor mye kraft som skal til for å strekke senen en gitt distanse.
Lite kunnskap om patellarsenens mekaniske og materielle egenskaper
Flere studier har undersøkt disse egenskapene i akillessener med og uten tedninopati, der det blant annet har blitt vist at skadede sener har et større senetverrsnittsareal, en lavere fjærstivhet og Young’s modulus sammenlignet med friske sener.
Sener med hopperkne har imidlertid ikke blitt undersøkt i like stor grad. Derfor ønsket vi å undersøke om det var forskjeller i patellarsenens mekaniske og materielle egenskaper mellom utøvere med og uten hopperkne. I tillegg, ønsket vi å undersøke disse utøvernes spenst.
Forskergruppen inkluderte 17 mannlige elite volleyballspillere med en hopperknehistorie og 18 friske matchede kontroller fra en 5-årig studie på unge elite volleyballspillere.
Spillernes spenst ble målt ved hjelp av kraftplattform og senens fjærstivhet og Young’s modulus ble undersøkt ved hjelp av ultralyd (se bildet til høyre).
I likhet med tidligere kliniske undersøkelser hadde senen til spillere med hopperkne et større proksimalt tverrsnittsareal sammenlignet med senene til de friske spillerne. I tillegg hadde sener med hopperkne en 20% lavere fjærstivhet og en 15% lavere Young’s modulus, sammenlignet med friske sener.
Senens egenskaper ble imidlertid ikke målt i den tidligere 5-årige kohorten, slik at forskerne ikke kunne trekke noen konklusjon om forskjellen i fjærstivhet og Young’s modulus var grunnen til eller konsekvensen av kronisk hopperkne.
Bedre spenst blant spillerne med hopperkne
Interessant var at tiltross for en lavere fjærstivhet og Young’s modulus var forskjellen mellom svikthopp (CMJ) og knebøyhopp (SJ) større (3.4 vs 1.2 cm) i gruppen spillere diagnostisert med hopperkne, sammenlignet med den friske kontrollgruppen (se også arbeidet til Håvard Visnes).
Spillernes spenst kan bidra til risiko-screening
Ved å identifisere de spillerne med meget god hopphøyde og stor forskjell mellom svikthopp og knebøyhopp, kan det la seg gjøre å fange opp de spillerne med større risiko for å utvikle et hopperkne.
Med denne informasjonen tilgjengelig kan det gjøres endringer av treningsprogrammer for å forebygge utviklingen av hopperkne. Andre studier har blant annet foreslått at det kan være viktig å fokusere på hoppteknikk og/eller totalt antall hopp i løpet av en treningsperiode.
Samarbeidsprosjekt ved Norges idrettshøgskole
Denne studien ble gjennomført av idrettsfysiolog og volleyballspiller Christian Helland sammen med Jens Bojsen-Møller, Truls Raastad, Olivier R Seynnes, Marie M Moltubakk, Vidar Jokobsen fra Seksjon for fysisk prestasjonsevne og Håvard Visnes og Roald Bahr fra Senter for idrettsskadeforskning.