Informasjon om en nyhet med tittelen Kan styring av treningsbelastning ved bruk av «Acute:chronic Workloa Ratio» forebygge helseproblemer?
Kan styring av treningsbelastning ved bruk av «Acute:chronic Workloa Ratio» forebygge helseproblemer?
Introduksjon
Acute:chronic Workload Ratio» i en one-size-fits-all approach ser ikke ut til å kunne redusere omfanget av helseproblemer blant elite juniorfotballspillere av begge kjønn.
Denne cluster-randomiserte studien av 482 elite junior-fotballspillere av begge kjønn ble nylig publisert i British Journal of Sports Medicine.
Spillere i junioralder (15-19år) må forvente like store skade- og sykdomsproblemer som profesjonelle fotballspillere. Perioder borte fra fotball grunnet helseproblemer vil kunne påvirke den langsiktige utviklingen som fotballspillere, og i verste fall påvirke helsen senere i livet.
Spillere på juniornivå i Norge vil typisk delta på flere arenaer (skole, flere klubblag, landslag) og har en utfordrende treningshverdag der styring av treningsbelastning er utfordrende. Treningsbelastning som risikofaktor for skade har blitt etablert blant praktikere og forskere de siste årene, men ingen har undersøkt om styring av treningsbelastning kan være forebyggende. Denne studien hadde som formål å undersøke om styring av treningsbelastning ved bruk av «acute:chronic workload ratio» (ACWR) kunne redusere omfanget av helseproblemer blant elite juniorspillere av begge kjønn.
Ingen effekt
Vi fant ingen effekt av belastningsstyring for verken alvorlige helseproblemer eller helseproblemer generelt.
Vi vet at helseproblemer har svært mange årsaker (alder, tidligere skade, muskelstyrke, bl.a) og treningsbelastning er antakelig en av disse. Riktignok ser det ikke ut som treningsbelastning i seg har så stor betydning at det er nok til å redusere helseproblemer. Alle faktorene som påvirker helseproblemene og samspillet mellom disse er også individuelle, slik at hver enkelt spiller har forskjellige toleransenivåer og må behandles individuelt om man skal se en preventiv effekt av treningsbelastning.
I profesjonell fotball vil klubber vurdere hver spiller sin treningsbelastning sammen med en rekke andre faktorer som tidligere skader, viktighet av neste kamp, screening, innspill fra spilleren bl.a. Dette for å kunne ta veloverveide avgjørelser om spillerens planlagte treningsbelastning (for eksempel hvor mye belastning er optimalt for spilleren i den kommende uken). Å gi trenere et verktøy som bruker en one-size-fits-all approach ser ikke ut å ha noen effekt for å redusere helseproblemer. Basert på denne studien og litteraturen som finnes er det tydelig at styring av treningsbelastning fortsatt er mer en kunst enn en vitenskap.
Hva betyr funnene?
- Mangelen på et tydelig forhold mellom treningsbelastning og helseproblemer betyr ikke at man skal slutte å bruke belastningsstyring. Hovedargumentet for å styre belastning (også kjent som treningsplanlegging) har alltid vært utvikling av spillere og å øke prestasjoner
- Styring av treningsbelastning bør ikke følge ACWR, men burde heller følge enkle regler som treningsprinsippet progresjon.