Senter for idrettsskadeforskning

Dato for disputas: Tirsdag 25. November 2025

Sted: Auditoriet i Kreftsenteret (bygg 11), Ullevål sykehus, Kirkeveien 166, Oslo 

Klokkeslett prøveforelesning: 10.15 - 11.00: “Exercise and cardiac screening of athletes” 
 
Klokkeslett forsvar av avhandling:  13.15  - 16.00: “Sudden Cardiac Arrest in Young Norwegians Assessing the role of Exercise and Implications for Prevention Strategies” 

Språk: Engelsk 

KOMITÈ; 

Leder: Professor Kristina Haugaa, Universitet i Oslo 

Føresteopponent: Professor Therese Djärv, Karolinska Institutet  

Andreopponent: Professor II Stein Ørn, Universitet i Stavanger  

Veiledere: 

Hovedveileder: Hilde Moseby Berge, Associate Professor, Universitetet i Oslo 

Biveildere: Jo Kramer-Johansen, Professor II, Universitetet i Oslo 

Bakgrunn for prosjektet (korte trekk): 

Forebygging av hjertestans er avgjørende for å redusere antallet hjertestans og øke overlevelsen; vår studie avdekker et stort potensial for dette. Vi anbefaler enkle, forebyggende tiltak som forbedring av livsstil, inkludert regelmessig trening, økt oppmerksomhet rundt symptomer, opplæring i hjertelungeredning, samt økt tilgjengelighet av hjertestartere. Aktuelle tiltak gagner hele befolkningen, uavhengig av om hjertesykdom er påvist.  

Studien bekrefter at hjertestans blant unge nordmenn er sjeldent, men på grunn av høy dødelighet og nedsatt livskvalitet blant de som overlever, utgjør det likevel et alvorlig helseproblem. Sammenhengen mellom trening og hjertestans er kompleks. Fysisk aktivitet spiller en viktig rolle i forebygging av hjertesykdom, samtidig som det er en økt risiko for hjertestans under intensiv trening. Vår forskning viser at kun 1 av 10 tilfeller av hjertestans i alderen 12-50 år skjer i forbindelse med trening. Funnene støtter at trening er trygt, og essensielt i forebygging av hjertesykdom og hjertestans. 

Hjertestans omtales ofte som en plutselig hendelse. Overraskende nok rapporterte 8 av 10 overlevere symptomer før hendelsen, og 3 av 4 hadde risikofaktorer for hjertesykdom. Den høye forekomsten av symptomer og risikofaktorer avdekker muligheter for å identifisere personer med økt risiko for hjertestans.   

Det er avgjørende med kunnskap om årsaker til hjertestans for å kunne iverksette målrettede forebyggende tiltak. Vår studie viser at det ofte er vanskelig å fastslå årsaken til hjertestans i aldersgruppen under 35 år, noe som gjør forebygging i denne alderen mer utfordrende. Utviklingen innen medisinsk genetikk og bruk av genetiske tester, kan bidra til å øke andelen yngre hjertestanspasienter som får en årsaksforklaring. For personer over 35 år er aterosklerotisk hjertesykdom, som fører til innsnevring av blodårene, den vanligste årsaken til hjertestans. Aterosklerotisk hjertesykdom kan forebygges, diagnostiseres og behandles.